Med denne debatten ønsker Norsk Vegetarforening å diskutere hvordan vi som forening best kan forholde oss til den utbredte misforståelsen om hva vegetarisme er – og da spesielt forestillingen om at kylling, fisk eller ”litt kjøtt i blant” er vegetarisk.
Følgende artikler og forumdebatter kan være nyttig som bakgrunnsstoff for alle som vil være med i debatten:
Hva heter de som spiser fisk? (diskusjon fra vårt eget forum)http://www.vegetar.com/cgi-bin/forum/YaBB.cgi?board=faq;action=display;num=11235...Kort artikkel som viser hvor vanlig spørsmålene om hva vegetarisme er, fra Dagbladet's "Magasinet" 10.09.2005:http://www.vegetar.com/presseklipp/dagbladet10092005.jpgArtikkel i KK Helse med "vegetarianere" som spiser fisk – 6 sider:http://www.vegetar.com/presseklipp/kk-helse_1.jpghttp://www.vegetar.com/presseklipp/kk-helse_2.jpghttp://www.vegetar.com/presseklipp/kk-helse_3.jpghttp://www.vegetar.com/presseklipp/kk-helse_4.jpghttp://www.vegetar.com/presseklipp/kk-helse_5.jpghttp://www.vegetar.com/presseklipp/kk-helse_6.jpg(Bemerk at Norsk Vegetarforening her kun har bidratt med artikler – vi har ikke vært intervjuet av KK i forbindelse med denne artikkelen)
Som utgangspunkt for debatten ligger artikkelen nedenfor, skrevet at undertegnede. Før debatten rulles i gang, vil jeg gjerne understreke at dette
ikke er en debatt om
- Norsk Vegetarforening skal fremme ”fiskespising” / ”deltids-vegetarisme” – det er uansett ikke aktuelt

- Om fordelene / ulempene ved å spise fisk, og hvor lure / dumme de som spiser fisk eller kylling er.
- Om hvordan vi aktivt kan bekjempe fiskespising eller starte en stor informasjons-kampanje – dette har vi nemlig verken menneskelige eller økonomiske ressurser til.
Kort sagt mener jeg vi bør diskutere følgende: Hvordan kan Norsk Vegetarforening best mulig, og på enklest mulig måte, forholde seg (og forsøke å endre) misforståelsene om hva vegetarkost er.
Ut fra resultatet av denne diskusjonen vil det så evt. åpnes for en avstemning blant foreningens medlemmer om vi som forening skal åpne for å nevne begrepet halv/delvis vegetarianer som et tillegg til vår oversikt over de ulike typene “autentisk” vegetarisme, med en presisering om at fiske- og kyllingspising er uforenlig med vegetarisme.TIL DEBATT: HVA BØR NORSK VEGETARFORENING GJØRE MED “VEGETARIANERE” SOM SPISER FISK OG KYLLING?For mange er veien til det å bli vegetarianer preget av ulike stadier: det er kun et fåtall som slutter å spise både kjøtt og fisk over natta. Og slik bør det vel være, siden de fleste av oss trenger tid og erfaring når vi legger om vanene våre.
I en overgangsfase er det viktig å ha noen klare mål å strekke seg etter, enten det er snakk om å kutte ut røyking, kjøttspising eller hva man nå enn har bestemt seg for. La oss se på dem som forsøker å slutte å røyke: de har et klart mål for øye, nemlig å stumpe røyken. Som et hjelpemiddel har de kanskje alliert seg med venner og familie som hjelper dem videre. Og underveis “heies” de kanskje fremover av ikke-røykere.
Det finnes et utall måter å stumpe røyken på, og sikkert like mange grunner til å ville stumpe den. Uansett begrunnelse og metode, så har man nådd fram til et endelig, konkret mål når man til slutt stumper røyken for godt. Og omgivelsene vil reagere på godt og vondt, ut fra hva de syns om det å være røykfri. På samme måte vil omgivelsene kanskje reagere med henholdsvis skadefryd, medfølelse og så videre dersom man så skulle begynne å røyke igjen, fordi man også da har trådt over en klar grense.
De som går over til vegetarkost står foran mange liknende utfordringer. Men i tillegg har vi en stor, kompleks utfordring som mange av våre kjøttspisende venner ikke engang vet at eksisterer: Mange vet nemlig ikke hva vegetarisme er engang. Da ser de heller ikke at vordende vegetarianer beveger seg mot et klart og tydelig mål, og de ser ikke hva en autentisk vegetarianer “er.”
For de som eventuelt måtte lure, så kan en minimumsdefinisjon av vegetarisme formuleres med en eneste setning: Vegetarisme vil si et kosthold uten kjøtt- og fiskeprodukter. Derfra og til månen kan man så spikke fliser over hva ulike former for vegetarisme innebærer. Men en slik minimal definisjon kan alle enes om.
La meg med en gang legge til at “alle” her henviser til de av oss som faktisk unngår kjøtt- og fiskeprodukter - altså de av oss som rent faktisk er vegetarianere. For folk flest er begrepet vegetarisme kanskje litt mer uklart, og det er jo kanskje ikke så rart, siden vi jo kun utgjor en liten andel av befolkningen.
Mer fascinerende er det at enkelte mediefolk ikke synes å ha peiling på hva vegetarisme er heller. Enkelte gjør sin research godt, mens andre synes å være helt uvitende om, eller uinteressert i å fremstille hva vegetarisme faktisk dreier seg om. Vegetarisme er tidvis svært hipt, og da gjelder det å hoste opp noen omtrentlige artikler om “vegetarianere” som spiser kylling, som “ikke er fanatiske” og derfor spiser fisk både til frokost og kvelds, eller rett og slett “vegetarianere” som spiser all slags kjøtt (men i “små” mengder), men “som er veldig glad i grønnsaker.” Om journalisten er i det vågale hjørnet kan det til og med hende at hans eller hennes intervjuobjekter er “så glade i eksotisk mat”. At de kun delvis er vegetarianere, overses ofte. Det viktigste ser ut til å være å gjøre stoffet selgbart og “trygt.”
At slike medieartikler inneholder saksfeil er det ingen tvil om. Og til eventuelle utenforståendes opplysning: for oss veggiser kan det være både irriterende og provoserende å bli møtt med utallige slike misforståelser om hva vegetarisme dreier seg om, nemlig å la fisk og dyr slippe å ende opp som menneskemat.
Her tillater jeg meg å vende tilbake til dem som er på røykeavvenning igjen. Alle vet at de har et klart mål foran seg, og ikke minst vet de det selv. De vil stumpe røyken, og når de har gjort det så har de også blitt ikke-røykere.
Lukt litt på følgende setninger: “Jeg er ikke-røyker, men selvsagt røyker jeg light-sigaretter.” “Jeg er røykfri, men jeg er tar meg en blås en gang i blant. Jeg er jo ingen fanatiker!” “Jeg er for det meste ikke-røyker.” Forhåpentligvis har heller ikke du støtt på slike påstander særlig ofte, for de fleste ser med en gang skillet mellom å være noe helt og å være noe halvveis. Og skulle du komme over slike kreative ordspill vil du selvsagt fort kunne avvise dem, siden de jo er hule.
Mange er overrasket over at vegetarianere er lei av, blir provosert over eller føler behov for å avklare at “nei, dersom du spiser viltkjøtt så er du faktisk ikke vegetarianer, uansett hvor glad du måtte være i økologiske grønnsaker” og så videre. At man er overrasket over våre reaksjoner er kanskje ikke så rart, siden det finnes så mange fordommer mot vegetarisme i utgangspunktet. På den andre siden handler dette om respekt, noe jeg snart skal komme tilbake til.
Også matvareindustrien er av og til i tvil om hva vegetarisme betyr. Dersom du vil se noen morsomme, triste eller provoserende eksempler er det bare å ta turen innom Norsk Vegetarforenings internett-forum (
www.vegetar.com).
La oss vende tilbake til spørsmålet om misforståelser om hva vegetarisme er, spiller noen rolle. Som kjent er vegetarisme jo et spørsmål om matvaner, og i så henseende kan det å være vegetarianer sammenliknes med å spise økologisk mat, halal-mat, eller mat som ikke fremkaller allergier - for eksempel mat uten peanøtter. Alle vet at det er viktig for diabetikere å unngå sukker, og for nøtteallergikere å holde seg unna samtlige nøtteprodukter. På samme måte kjenner kanskje noen av oss adventister, økologiske miljøvernere, idrettsutøvere eller andre som ikke lider av noen sykdom, men som allikevel kanskje er nøye med å følge en spesiell diett.
Dersom man i vanvare kjøper eller tilbereder mat som diabetikere og så videre ikke kan spise, er man selvsagt rask til å unnskylde seg. Og for å fortsette i samme spor: har du noen gang hørt om folk som blir provosert over allergikere som ikke kan spise spesielle typer mat? Ikke det nei? Sjansene er nok mye større for at du har møtt folk som himler med øynene over at du ikke spiser reker, ikke syns det er kurant å “bare plukke av kjøttbitene på pizzaen” eller liknende.
I mine øyne er dette en klar diskriminering av vegetarianere. Og for å feie en innvending av banen først som sist: det at vi velger, og ikke er tvunget til å følge et kosthold er i denne sammenhengen knakene likegyldig - med mindre du for eksempel syns joder er pripne som bare spiser kosher-mat eller avholdsfolk er masete når de insisterer på å ikke drikke alkohol og så videre, da.
Noen tror det bare er i gamle Norge fordommer og misforståelser om vegetarisme er vanlig, men det er helt feil: selv i England støter man på kyllingspisende “vegetarianere.” På en måte er det svært bra at folk velger å kalle seg vegetarianere selv om de ikke er det. Det beviser nemlig at folk ser på det å være vegetarianer som noe positivt! Med enkelte begreper er det jo helt omvendt. Kjenner du for eksempel mange - eller noen i det hele tatt - som liker å kalle seg rasist, fordomsfull eller innesluttet? Vegetarisme derimot er altså et positivt ladet begrep for stadig større deler av befolkningen.
Vet du hvilken gruppe som kvantitativt sett redder flest dyr fra et liv i kjøttindustrien? Det er verken de strikte veganerne eller de vegetarianerne med årevis med dyrefritt kosthold: det er derimot de hundretusenvis av menneskene som spiser lite, kanskje til og med svært lite kjøtt. Og mens overivrige, puritanske unge veganere og vegetarianere har en stygg tendens til å legge soyamelka og veggisburgerne bak seg, så tør jeg etter mer enn 20 år som vegetarianer si at de som sier at de spiser lite kjøtt svært ofte gjør nettopp det - i år etter år. Ja, de spiser kanskje både kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, men sett over en tiårsperiode (eller et livsløp) fortærer de mindre av alle disse produktene enn korttids-vegetarianerne.
Slik jeg ser det, står vi vegetarianere altså foran et slags paradoks: På den ene siden er det svært viktig å klart definere hva vegetarisme er. Dette er like viktig som at man må kunne være trygg på at sukkerfritt betyr sukkerfritt, økologisk betyr økologisk og så videre, og det er en forutsetning for at vårt kosthold skal kunne bli forstått. Samtidig må vi verken glemme eller overse at det finnes tusenvis av mennesker som er på vei til å bli vegetarianere, og hundretusenvis som spiser kjøtt kun sjelden eller i små mengder.
Vegetarsaken er på frammarsj, og det er ikke lenger kun et fenomen for de spesielt interesserte. Med interessen øker også sjansen for misforståelser rundt hva vegetarisme dreier seg om. Vi kommer kanskje aldri til å bli kvitt fordommene om “vegetarianere” som spiser fisk og kylling, og slik jeg ser det er det lite produktivt å hakke på dem som spiser mindre kjøtt en folk flest, og som trives med det.
Jeg syns derfor Norsk Vegetarforening burde oppfordre media og andre som snakker om “vegetarianere” som spiser for eksempel kylling til å heller bruke ett eller flere liknende begreper (og da kanskje spesielt de to første): halv-vegetarianer, delvis vegetarianer, light-vegetarianer eller kvasi-vegetarianer. Slik tror jeg vi på en positiv måte kan skille mellom det å være vegetarianer og det å være på vei, samtidig som vi gir dem som syns vegetarisme er et positivt begrep et oppfordrende, “positivt stempel” som kanskje kan hjelpe dem videre, uten at selve begrepet vegetarisme samtidig vannes ut. Av samme grunn syns jeg uttrykk som fiske-vegetarianer / pescetarianer og så videre er lite heldige, siden de utvanner begrepet vegetarisme. “Halv” derimot er både tydelig og dekkende: man er, og anser seg selv for å være delvis eller halvveis vegetarianer.